I det jeg trådte inn i rommet, var jeg med ett alene, alle hjelpende vesenerhadde fløyet fra stedet. Stillheten var overveldende, og i atmosfæren svevet envarsel om livsfare.Luftens kulde bet i mitt legeme, jeg kunne sanse ondskapens tilstedeværelseunder mine føtter.
Uten noen visuell begrunnelse fornemmet jeg med visshet min elskedes død, hvisannet hadde mitt hjerte fortsettet å pumpe livet igjennom mine frostforvitredeårer.Jeg trådte som i blinde fremover, avventende et bakholdsangrep ifra dødensinnkrever. Han var åpenbart ankommet de levendes samfunn før den gitte tiden.”Hvorenn han leder meg nå, er likevel den annen side min tildømtefinaleplass.”
ikke angst, men tomhet omringet mitt indre. ”min kjære, elskede gutt…”
jeg hevet mitt blikk, og hvilet vinrøde øyne på avgrunnens forgård. Under skyggen av fortapelse var mitt dødsleie forberedt, en seng av sortetårer, ved min elskedes side.
Uten noen visuell begrunnelse fornemmet jeg med visshet min elskedes død, hvisannet hadde mitt hjerte fortsettet å pumpe livet igjennom mine frostforvitredeårer.Jeg trådte som i blinde fremover, avventende et bakholdsangrep ifra dødensinnkrever. Han var åpenbart ankommet de levendes samfunn før den gitte tiden.”Hvorenn han leder meg nå, er likevel den annen side min tildømtefinaleplass.”
ikke angst, men tomhet omringet mitt indre. ”min kjære, elskede gutt…”
jeg hevet mitt blikk, og hvilet vinrøde øyne på avgrunnens forgård. Under skyggen av fortapelse var mitt dødsleie forberedt, en seng av sortetårer, ved min elskedes side.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar